hits

Dhulikhel; Praksis

Tida vr her i Nepal nrmer seg slutten og det er p tide skrive litt om selve praksisen p Dhulikhel sykehus. Vi har gtt en og en og vrt 1-2 uker p seks forskjellige avdelinger. Under vil vi skrive litt om hver avdeling. Dette er noe vi hper kan vre til hjelp for fremtidige utvekslingsstudenter.


 


Oss sammen med overlegen p akuttmottaket og noen paramedics.

Barsel/Gynekologi

Barsel- og gynekologiavdelingen ligger i det nyeste sykehusbygget som skal st ferdig i lpet av 2017. P denne avdelingen ligger det for det meste baselpasienter, dvs. Mdre og nyfdte babyer. Bde babyer forlst vaginalt og ved keisersnitt kommer p barselavdelingen. Det er ogs noen gynekologiske pasientcaser.

Interessant avdeling hvor vi har ftt lre litt om mor-barn-helse. Det er muligheter for vaske babyene. Noe vi synes var veldig stas.


 

Medisinsk

P generell medisinsk avdeling er det  stort sett innlagt mange pasienter med galleproblematikk, lungebetennelse, KOLS og hjerteproblemer. Det er et stort omfang av diagnoser p denne avdelingen og det er mulighet for f et stort lringsutbytte. Sykepleierne som jobber her er veldig inkluderende og hyggelige. Under vre uker p medisinsk har vi ftt vrt med p mange endoskopier (gastroskopi, coloskopi og ERCP), PCI, hemodialyse og ekkokardiografi.



 

Pediatrisk

Ukene vre p pediatrisk har vrt veldig bra. Vi har ftt muligheten til vre p fire forskjellig pediatriske avdelinger, nemlig nyfdtintensiv, pediatrisk intensiv, neonatal og generell pediatri. Lringsutbytte har vrt stort og vi har sett mange forskjellige kasuistikker.

Kirurgisk

P kirurgisk avdeling er det for det meste gastropasienter. Her har vi mtt bde pre- og postoperative pasienter. Vi har ftt vrt en dag hver p operasjonssalen, det var veldig artig. Ellers har vi tilbragt mye tid p prosedyrerommet som er tilknyttet kirurgisk og ortopedisk avdeling. Her utfres mindre prosedyrer som forskjellige srstell, drenering av abscesser, gipsing osv.

Ortopedisk

Vi har ogs vrt p ortopedisk avdeling og denne uka ble mye av tiden brukt p prosedyrerommet.

Akuttmottaket

Definitivt den avdelingen som har tatt oss best i mot! Bde leger, paramedics, sykepleiere og studenter er interessert i snakke med oss og forklare ting for oss. Det er ikke en selvflge nr man er i praksis et annet land enn Norge.

            P akuttmottaket flger de et lignende triagesystem som akuttmottakene og ambulansene gjr i Norge. Overlegen p akuttmottaket har faktisk vrt p St.Olavs i Trondheim og blitt inspirert av triagesystemet der.

Hvis du som leser dette skal p utveksling til Dhulikhel, vr s snill og ta med kaffebnner til Shreejesh og Sanu. De har en liten kaffeklubb p akuttmottaket som dere burde bli med i, uansett om dere liker kaffe eller ikke. Bde Sanu og Shreejesh har mange historier fortelle om gamle dager, kulturforskjeller og pasientcaser. 


 

Til slutt vil vi komme med noen generelle tips til fremtidige studenter. Ikke vr redd for ta for mye plass. I starten synes vi for eksempel at det kunne vre ubehagelig spr personalet om hva eller g inn p pasientrom. Vi ville ikke vre til bry. Vi lrte ganske tidlig at hvis vi skulle fortsette snn ville vi ikke sitte igjen med noe srlig faglig utbytte. Vi anbefaler derfor nye studenter om hive seg med og spr om alt dere lurer p. Det verste som skjer er at sykepleierne ser rart p deg og ler ? noe de gjr uansett.

I starten kan det ogs vre betryggende g med andre sykepleierstudenter. Vi har erfart at vi da ofte fr tydeligere beskjeder om hva vi kan hjelpe til med. Dette er veldig greit de frste ukene fr en lrer seg vre selvstendig som student. Ellers er det viktig vre innstilt p at dette er for det meste en observasjonspraksis og at lringsutbytte er strst med tanke p kulturforstelse og kultursensitivitet.

En annen ting vi vil anbefale dere gjre er spise pannekaker og se/kjpe kunst p Nawaranga gjestehus. Familien som driver stedet er veldig hyggelige og vi har brukt mye tid p gjre skolearbeid der. De har ogs veldig god kaffe her. 

Takk for oss, Dhulikhel! 

Okhaldhunga

Frste helgen i mars reiste vi alle 7 til Okhaldhunga. En region 8 timer st for Kathmandu og 8 mil rett sr for Mt. Everest.


Flott utsikt langs veien!

I Okhaldhunga beskte vi et misjonssykehus som blant annet stttes av Normisjon. Noen av oss hadde hrt om sykehuset p forhnd gjennom menighetene vre og nsket derfor beske sykehuset. Der jobber det et norsk par, Kristin og Erik Bhler. Erik er utdannet barnelege men jobber som allmennpraktiserende og Kristin er spedbarn- og barselpleier. De har jobbet i Okhaldhunga i 13r! Det er lenge det.


Sykehuset ligger i flotte omgivelser.

Vi ankom sykehuset torsdag formiddag etter en lang biltur p noks humpete veier. Der ble vi nsket velkommen av Kristin som viste oss rundt p sykehuset. Deretter ble vi innlosjert p gjestehuset og mtt av vr sprudlende vert. P kvelden fikk vi vre med p husfelleskapsmte hjemme hos en av sykehusets ansatte. Veldig fin opplevelse.


Her fr vi omvisning p mdreventehjemmet og ernringssenteret. Gravide kan komme til sykehuset 2 uker fr termin og bo p mdreventehjemmet slik at de slipper lang transport nr fdselen starter. Mange gr i flere dager fr de kommer til sykehuset, nemlig. Sykehuset har ogs et ernringssenter der det er fokus p underernring og barn under 12kg fr gratis behandling p sykehuset. 

Kjkkenet p ernringssenteret. Her fr mdrene opplring og undervisning om sunn og nringsrik kost. 

Senere p kvelden fikk Siv og Ingrid endelig vre vitne til fdsel. Det var etterlengtet ettersom Dhulikheljentene ikke fr mulighet til vre p fdeavdelingen i praksis.


Fdestua

P fredag var Dhulikheljentene p pediatrisk, barsel- og fdeavdeling. Kristine Marie og Mia fikk da ogs vre med p fdsel. En stor opplevelse. Gjengen fra Kathmandu tilbragte dagen p generell medisinsk avdeling og p akuttmottaket. De fikk ogs se og vre med p mye spennende.

Pasientseng p akuttmottaket



Kristin jobber p sosialkontoret. Sykehuset har en veldedighetsordning som gr ut p at de betaler behandlingen for de aller fattigste. Her blar Kristin gjennom arkivet. 

Fredag kveld spiste vi kveldsmat hos Erik og Kristin. Vi fikk servert vafler med brunost og nystekt brd. Godt med litt norsk kost innimellom all risen vi fr servert. Det ble en hyggelig kveld hvor Kristin og Erik delte av sine erfaringer og opplevelser. Vi ble alle imponert over hva de har ftt til og arbeidet de gjr her.

I Okhaldhunga fr alle nyfdte hvert sitt babyteppe strikket av flittige norske hender. P lrdag fikk vi vre med dele ut babyteppene vi selv har strikket. Veldig hyggelig.


Klar for dele ut tepper. 


Ingrid med en baby tullet inn i teppet som hun har strikket. 



Alt dette skal gis til et nyfdt barn


Lrdag ettermiddag gav vi av oss selv og donerte blod til sykehusets vesle blodbank. Deretter gikk vi en tur i nromrdet og opp til den lokale basaren (sentrum).


Magnus p blodbanken

    
Tur i nromrdet. Sykehuset er den rd bygningen i midten av bildet.




Spasertur i Okhaldhunga bazar


Den kjente sjokoladebutikken! Her fikk vi kjpt etterlengtet sjokolade :)

Sndag morgen vendte vi nesene vre mot Kathmandu og Kirne Bazar. Dhulikheljentene skulle nemlig f beske et outreach senter som drives av Dhulikhel sykehus i Kirne Bazar. Gy f med seg dette ogs.

Vi er takknemlig for alt vi fr oppleve her i Nepal og vil takke Kristin og Erik for en flott helg preget av gjestfrihet og ny lrdom.

Dhulikhel; Holi

P sndag fikk vi vre med feire Holi her i Dhulikhel. Holi er en Hinduistisk festival hvor en feirer at det gode har overvunnet det onde og at vren er p vei. Festivalen feires over hele landet og gr ut p  kaste farget pulver og vann p hverandre. Vi var s heldige f feire sammen med en gjeng sykepleiere og leger fra sykehuset. Vi kom oss ikke lengre enn ut av porten fr vi ble bondartert av farger og vann. Dette var starten p en fargerik dag!

 





 

Ting vi har opplevd som vi ikke har blogget om

Frste dag i praksis etter en ukes fjelltur kom litt brtt p, men vi kom heldigvis fort inn i hverdagen igjen. Vi var n plassert p NICU (nyfdt intensiv). Her var det alt fra friske keisersnitt barn til premature og kritisk syke. Alt i alt har avdelingen gitt mersmak, med litt bismak og en hel dose ettersmak.



Etter en uke i praksis dro vi avgrde p besk til Dhulikel for ha bachelor seminar med resten av gjengen. P veien stoppet gjengen fra Kathmandu innom ?last resort? som er et sted med en 160m hy hengebro hvor du kan betale for kaste deg ut. Kamilla og Lene fylte sitt behov for adrenalin med bde bungee og tandemsving, mens Magnus nyet seg med minnene fra forrige fredag.



I Dhulikel hadde vi et hyggelig besk med vr godt integrerte lrer Hans og en kollega av han. Vi diskuterte bde bachelor og vrt opphold i Nepal mens solen stekte. Senere p kvelden hadde vi en hyggelig middag sammen.

Uken etter var Kamilla og Magnus p post-natal mens Lene fortsatte en uke til p NICU for oppleve KMC. Post-natal er en relativt rolig avdeling, men vi har lrt om bde amming, sykepleie etter keisersnitt og spesielt kildesortering. Kildesorteringen blir overvket med rneblikk og det er ingen nde for prrende som kaster feil.

 

"Tar du feil av sppelbttene fr du hre det!"


"Dagens meny bestr av pupp"
 

P torsdag var det tid for vaffeltorsdag p ambassaden. Her mtte vi godgjengen fra Dhulikel og foreldrene til Siv som hadde tatt turen til Nepal. Vi fikk en oppdatering p den politiske situasjonene i Nepal, noe som var veldig oppklarende. Om ca 80 dager skal det holdes lokalvalg i Nepal, og det politiske engasjementet er bde se og fle rundt om i Kathmandu. Fredag morgen var det duket klart for ?Pinkathon? som er et lp for styrke kvinners empowerment og jobbe mot brystkreft. Vi var ogs svrt heldige som fikk mte Indias fitness guru og nepals raskeste rapper FO REAL. Vi hadde ogs felles zumba oppvarming fr startskuddet gikk.

Etter et mer eller mindre svett lp var det tid for leke turister i egen by. Turen gikk til Kathmandu Durbar Square som er en velkjent tempelplass midt i hovedstaden.

"Et yeblikk uten trafikk"

"Turist i egen by"
 

Samme dag var det en av nepals strste helligdager, Mahashivaratri. Dette er en feiring av guden Shiva. Feiringen foregikk i hele landet, men samlepunktet var Pashupati, stedet der det strste Shiva tempelet ligger.

"Ingen feiring uten politi"

"Kremering ved elven. Mange inntrykk ta innover!"

"Kjendis for en dag! Vi ble alle intervjuet av nepalsk radio. Kristine Marie svarer s godt hun kan om hvorfor vi feirer Mahashivaratri!

Ettersom det var fullt med mennesker og liv i byen bestemte vi oss for sjekke stemningen i Thamel nr solen hadde senket seg. Det var live musikk og god stemning bde blant lokale og norske nysgjerrige turister. Lrdag morgen reiste Lene, Ingrid og Kristine Marie inn til ei kirke som Lene hrer til. Etter kirken stod Thamel nok en gang for tur, hvor denne gjengen booket trekking til Everest base camp i pskeferien. ?se s spente?.?


 

Dagen ble avsluttet med solnedgang p ?Monkey Temple?, hvor vi koste oss med selvbragt bakeverk og snacks med utsikt over hele Kathmandu. Vi var s heldige ha selskap av bde syngende misjonrer, apekatter som gledelig spiste opp snacksen til kineserne som tok push-ups og hunder med rabies.


 

"Kamilla forteller Ingrid om hvordan veinettverket i Kathmandu er bygd opp, samt fordeler og ulemper med vann og strmfordelingen"

 

Sndag morgen brukte Lene til leve ut sine kristne plikter og gikk til kirken. Dette var en nepalsk kirke med samarbeid med rde kors. Magnus lette derimot etter et bildegalleri som han aldri fant. Samlepunktet for dagen var at det var ?Tibetansk nyttrsaften?, noe som selvflgelig mtte feires p taket sammen med vre nye nepali, kinesiske, finske og tibetanske venner.

Annapurna Panorama Trek og noen fine dager i Pokhara

Vi har hatt to uker fri fra praksis for jobbe med bacheloroppgavene vre. Den frste uka jobbet vi effektivt med forskning, intervjuer og litt skriving slik at vi kunne ta oss tid til en ukes fjelltur i Annapurnaregionen av Himalaya.

Alle syv dro sammen til Pokhara sist fredag. Pokhara ligger 21 mil unna Kathmandu, men ettersom veiene ikke er av beste kvalitet brukte vi godt vel 6 timer i bil dit. Da vi kom til Pokhara utforsket vi byen fr vi mtte guiden vr, Shyam Nepal. En veldig blid, behjelpelig og imtekommende mann. Vi fikk innfring i trekkingruta og litt praktisk informasjon.

Her er bevisene vre som vi m ha for komme inn i Annapurna conservation area. N er vi klare for tur! 

Lrdag: Pokhara - Nayapul - Tikhedhunga (1577moh)

P lrdag var vi klare for vr frste dag p tur. Dagen startet med et par timers biltur fra Pokhara til Nayapul. P frste etappe bar det oppover p en grusvei i steikende sol og vi gikk i fem timer fr vi kom frem til tealodgen i Tikhedhunga. Vi ble alle overrasket over den gode standarden p gjestehuset vi skulle bo p - her var det internett, varmtvann og strm!

Sndag: Tikhedhunga - Ghorepani (2860moh)

Shyam fortalte oss at i dag kom til bli en lang dag med mye stigning ettersom vi skulle "klatre" over 1000 hydemter. Han fortalte oss ogs at frste del av dagens etappe bestod av 3300 trappetrinn. Dette hadde han selvflgelig helt rett i og etter noen timer i steintrapper ankom vi den lille landsbyen Ulleri (1960moh). Her fikk vi se frste glimt av noen av fjelltoppene i Annapurnaregionen, nemlig Annapurna South og Fishtail. Fishtail er et hellig fjell og det sies at alle som prver bestige fjellet dr.

Etter Ulleri fortsatte stigningen og vi spiste lunsj i Banthani (2210moh). Videre gikk turen gjennom rododendron-, eik- og granskog. Vi fikk se litt rd rododendron i blomst og Shyam fortalte oss at dette er Nepals nasjonalblomst. Etter ha gtt i omtrent seks timer kom vi frem til Ghorepani. Her ble vi losjert inn p et kjempefint hotell med panoramautsikt til flere av Himalayas hvitdekkede topper. Fra Ghorepani kunne vi se bde fjell i Annapurnaregionen og i Dhaulagiriregionen. Shyam pekte p fjellene og p kartet og fortalte oss hva toppene het.  Vi hadde blant annet utsikt til Mt. Dhaulagiri som er verdens syvende hyeste fjell med sine 8167moh.

Vi m ogs nevne at p dagens etappe tok samtlige av oss personlig hyderekord for hvert steg vi tok og vi koste oss med tanken p at vi n var hyere enn Norge. Det er ogs ganske rart tenke p at vi hyere enn Norge ettersom landskapet her er veldig grnt og frodig.











Mandag: Ghorepani - Poonhill (3210moh) - Tadapani (2650moh)

I dag stod vi opp kl 5 for se soloppgangen fra Poonhill. Det var flere enn oss som hadde sttt opp tidlig i dag for se soloppgangen fra toppen og vi mtte g i k bde opp og ned fra toppen. Shyam fortalte oss at i Nepal s blir alle fjelltopper under 5000moh kalt "hills". Etter ca en time i steintrapper ndde vi toppen og den vakre utsikten til Himalayafjellene. Soloppgangen var veldig fin og vi nt utsikten i en snau time fr vi gikk ned igjen for spise frokost p hotellet.

Etter en god frokost vendte vi nesene vre mot Tadapani. P veien stoppet vi p en tealodge i Deurali og nt en kopp te og fikk strikket litt p babyteppene vre. Dette var veldig interessant for lokalbefolkningen og de slo gjerne av en prat. Her mtte vi en mann med smerter i hnda som lurte p om vi kunne hjelpe. Han fortalte oss at han hadde hatt smerter i 8 dager etter ha falt av motorsykkelen sin. Vi teipet hnda, gav han litt smertestillende og sa at han mtte dra p sykehus for sjekke om det var brudd i hnda. Han var veldig takknemlig for hjelpa han fikk og vi synes det var gy kunne hjelpe.

P turen i dag gikk vi gjennom mye forskjellig landskap - skog, elver, sn og is.  Da vi spiste lunsj i Ban Thanti kom det ogs en kraftig regnbye. Heldigvis gikk det over slik at vi kunne g videre i solskinnet til Tadapani. Da vi kom frem spilte vi kort, spiste middag og slappet av. P tealodgen vi bodde p var det montert diskokule og et lite anlegg, og det ble spilt vestlig musikk utover kvelden. Stemning!












Tirsdag: Tadapani - Chomrung (2050moh)

Dagen startet med se soloppgangen fra takterrassen. En veldig fin mte starte dagen p. Etter en god frokost begynte vi p dagens etappe. I dag begynte vi med g nedover i to timer fr vi krysset elven p en hengebro, og deretter bar det oppover en times tid fr vi spiste lunsj i solsteiken i Ghorjung.  Etter lunsj var det to timer med "nepali flat" fr vi kom frem til Chomrung. "Nepali flat" er i flge guiden mye opp og ned, med noen f innslag av sletter innimellom.

Da vi kom frem til Chomrung koste vi oss med den fine utsikten mens vi skrev dagbok, postkort og hrte p musikk. Kvelden avsluttet vi med at Shyam knuste oss i kortspillet "under 10". Veldig moro!

Onsdag: Chomrung - Ghandruk

Nok en gang stod vi opp tidlig for se soloppgangen fra terrassen p gjestehuset. Dagens etappe startet med "Nepali flat". Vi gikk tilbake en times tid p samme sti som vi avsluttet p den foregende dagen. Vi ble forbigtt av hester som bar tungt. Spennende se. Dessverre ser det ut som de ikke blir behandlet srlig bra ettersom de blir pisket og sltt ofte. Videre gikk turen oppover fram til lunsj. Shyam styrte tempoet og da kom vi oss sakte men sikkert opp til toppen uten mange pauser. P toppen spiste vi lunsj til vakker utsikt over fjellene. Etter lunsj bar det nedover i en times tid fr vi ankom Ghandruk, en veldig koselig plass med Nepals nest strste Gurungbefolkning. Gurung er en kaste her i Nepal.

Etter at vi hadde ankommet hotellet dro vi ut for utforske landsbyen. Som de kaffeglade nordmennende som samtlige av oss er ble vi veldig lykkelige da vi fant en kafe med god kaffe og kanelsnurrer.

Torsdag: Ghandruk - Pokhara

Dagen startet med et kort museumsbesk om Gurungkasten. Det var mye redskaper p utstilling men dessverre ingen informasjon lese, derfor lrte vel ingen av oss spesielt mye om Gurungfolket. Uansett fint stttte opp om lokalbefolkningen.
Etter museumsbesket gikk vi en halv times tid fr vi ble plukket opp av en jeep som kjrte oss til Pokhara. Sjfren hadde flere vestlige sanger by p, og den humpete turen ble fylt med hylydt allsang. P veien mtte vi stoppe opp for en lastebil som ikke kom seg opp bakken og derfor trengte hjelp til bli dyttet. Da vi holdt p med dette ble vi vitne til litt av et hundeslagsml, og vi var alle glad for at vi har tatt rabiesvaksina.

Da vi kom frem til Pokhara slappet vi av og tok oss en lang og varm dusj. Deilig! P kvelden tok vi med oss Shyam p pizzarestaurant og spiste veldig god mat.

Fredag:

Dagen startet med frokost p en lokal restaurant i Pokhara. Gjengen var samlet og de fleste var gira p en dag fylt med strikkhopp og zipline. Alle unntatt Ingrid og Magnus som hadde sovet drlig pga. nerver.

Rett etter frokost bar Kristine Marie og Lene av grde for ta verdens lengste, bratteste og raskeste zipline p 1,8km med toppfart p 120km/t. En veldig gy opplevelse der de hadde panoramautsikt til Himalaya.

Etter ziplinen tok de to turen over til det kjente buddhist-stedet "Peace Pagoda", ogs kalt "Shanti Stupa". Btturen ut til stedet var en nydelig stund for to btglade jenter, og etter en 40 min lang tur oppover i skogen kunne de beundre det flotte tempelet og utsikten ned mot Pokhara. 

Mia, Kamilla, Magnus og Ingrid hadde bestemt seg/blitt overtalt til hoppe i strikk. Mia forholdt seg rolig helt frem til hun skulle hoppe, da begynte kroppen hennes skjelve og hun som en 5ring. Hun ba de ansatte om f slippe, men det var ingen nde f, og Mia klarte hoppe selv fra det 70m hye trnet! Deretter var det Ingrid sin tur, og hun hadde vrt et nervevrak uten like helt siden hun bestemte seg for bli med hoppe. Ingrid ble dyttet utenfor kanten og opplevde en mestringsflelse og glede uten like etter hun var trygt plassert p bakken igjen. Kamilla forholdt seg rolig og koste seg med hoppe i strikk. Hun ville gjerne gjre det igjen med en gang etterp. Magnus var ogs ganske nervs, men ogs han hoppet uten noe problem. Siv nt en rolig dag p kaf ettersom hun har hoppet i strikk 5 ganger fr!!!

Resten av dagen ble brukt til avslapping, litt shopping, massasje, god mat og postkortskriving. Veldig fin dag!













Lrdag tok Dhulikheljentene bussen hjem, mens Kathmandugjengen ble vrende i Pokhara en dag til.
           

 

Dhulikhel; Bryllupsfeiring

Februar startet med et smell! Vi ble invitert i bryllup til ssteren til en turnuslege p sykehuset, og det takket vi selvflgelig ja til. Siv, Kristine Marie, Maren og Ingrid tok gledelig turen, og for komme til bryllupet mtte vi ta tre forskjellige busser. Veldig fornyde med ha klart finne fram ankom vi bryllupet akkurat i det seremoniene skulle starte.

 

Den frste seremonien gikk ut p at de eldre gjestene skulle gi sin velsignelse over ekteskapet. De gjorde dette ved gi tikka i pannen p bruden og brudgommen og deretter dpte de brudeparet i hellig vann. Da de eldre gjestene var ferdige, var det de yngre gjestene sin tur. De fikk nye seg med gi tikka og si badhai som er gratulerer p nepali.  Vi fikk ogs lov til gi tikka, og vi klarte det uten rive ned den store tikka-klumpen de allerede hadde i panna. Fornyde med det! Det blir nemlig ganske mye ris ha hengende i panna nr alle gjestene skal gi hver sin tikka.



Etterp var det klart for lunsj. Alle gjestene stilte seg pent i k, og som de hflige nordmennene som vi er stilte vi oss naturligvis bakerst. Da ble vi hentet av ei dame som viste oss forbi hele ken. Vi synes dette var ubehagelig og sa vi kunne vente slik som de andre gjestene. Hun insisterte p at vi skulle forsyne oss frst.  Vi smilte og takket. Det er vanskelig vite hvor grensa gr i forhold til hva som er frekt og ikke.


Etter et velsmakende mltid mtte vi noen av turnuslegene som vi ble kjent med p pikniken. De ville vise oss et tempel for fruktbarhet. Tempelet l like ved bryllupsfesten, fint plassert p en liten topp med utsikt over hele Kathmandu.



P turen fortalte turnuslegene oss at dette var et arrangert ekteskap og at brudeparet hadde lite kjennskap til hverandre p forhnd, men at kjrligheten ville blomstre s snart de ble gift. De mente ogs at arrangert ekteskap kanskje var det beste, for om de fikk velge selv hvem de skulle gifte seg med, kunne kona bli skuffet dersom mannen senere fant ut at han ikke ville vre gift med henne lengre.

Da vi kom tilbake til bryllupet holdt brudeparet fortsatt p med forskjellige ritualer. Da vi spurte gjestene om de kunne forklare hva som foregikk, lo de og sa at de ikke skjnte stort de heller. Seremonien, hvor brudeparet satt foran noe som kunne minne om et alter og ble vasket, fikk tikka og ble bedt for, varte i fire timer. Resten av kvelden gikk til dans, musikk og smprating med gjestene. En veldig morsom dag!




Over er et bilde av at brudgommen lfter bruden fra pute til pute. Dette er en symbolsk handling for vise at hun bytter hjem.















Vi er imponert over og takknemlig for gjestfriheten nepaleserne viser oss. De gjr alt de kan for at vi skal ha det fint, og er utrolig vennlige. Ikke nok med at de inviterte seks nordmenn til bryllup, men de inviterte oss ogs til overnatte der etter at bryllupsfesten var over. De kunne ikke love sengeplass til alle, men sa at vi hvertfall skulle f en seng p deling. Der det er hjerterom er det ogs husrom! Vi mtte dessverre takke nei ettersom vi mtte vre i Dhulikhel tidlig neste morgen.

Team Katta endelig p nett!

Da var det en stund siden dere hadde hrt fra oss siden sist gang, men det er fordi det ikke har skjedd noe nytt. Neida det har skjedd s mye at vi ikke har visst hvor vi skal begynne! (og et internett som gjr det vanskelig blogge?)

 

Sist innlegg hadde vi nettopp startet vr praksis p fdeavdelingen og vrt vitne til et par fdsler og keisersnitt. 3 uker senere har vi vrt vitne til over 25 fdsler fordelt p keisersnitt, fdsler p fdestua og ikke minst fdsler p pasientsalen. Selv om kontrastene til Norge har vrt massive er det utrolig hvordan man venner seg til ting. Den frste uken vr p fdeavdelingen var vi alene med sykepleierne og legestudentene, og flte vel kanskje at vi var mer i veien enn i praksis. Neste uke kom sykepleiestudentene til avdelingen og det ble da lettere finne lresituasjoner og ikke minst bli forklart hva som skjer p et sprk vi forstr! Dessverre har vi alle vrt litt syke i uke 2 og 3, men det var vel ikke til komme utenom nr man er 4 mneder i et land med en noe annen matkultur enn i Norge.

 

Denne og neste uke jobber vi med feltarbeid til bacheloroppgaven vre. Det innebrer blant annet intervjue sykepleiere observere p forskjellige avdelinger. Det er ogs mye forskning som skal leses og analyseres, s selv om hverdagen vr er utrolig forskjellig fra hva vi er vant til s er det noen deler vi ikke slipper unna.

 

Her fr dere en smakebit p hverdagslivet og ting vi har opplevd s langt:

Her joiner Lene og Kamilla lekser sammen med de lokale medisinstudentene i pasientsenga

Outfitten p fdestua. Stvler hrer med

Slik ser fdestuen i Nepal ut

Visitten er noe folksom som si

"Lene.... jeg fryser litt p ta... gidder du?"

Wedding crashers er helt innafor

Magnus sjarmerer damer i alle aldre

Vi var de frste til entr bryllupet, og for ikke snakke om de siste til forlate festen.

Vi ankom i 16-tiden tomhendte, og forlot bryllupet 21 stappmette p bde mat og inntrykk. Det tok oss 3 timer fr vi skjnte det var et arrangert bryllup, det kunne med andre ord ikke ses p verken brudepar eller gjestene.

Vi takket raskt ja til et bryllup som inneholdt gratis mat og drikke.

Bollywood er tingen p dansegulvet

Vi inviterte oss med noen venner for gratis mat og drikke... igjen.... Denne gangen endte kvelden som Birthday crashers.

Hrklipp p takterrassen..

Studietid sammen med Himalaya slr aldri feil

Hver morgen kostes gatene for sppel (evt brennes p bl). Forelpig ingen sppelkasser i sikte.

Vi har oppdaget en ny munnbind-verden utenfor sykehuset. Nepaleserne har forsttt moten.

Turister i eget nabolag

Tlmodigheten til Magnus testes

Overnattingsbesk i Dhulikel. For en gjeng, og for et sndagsmltid med hjemmelaget brd.

Vi beskte den norske ambassaden og fikk servert vafler MED BRUNOST! Hit skal vi tilbake.

Solnedgangen fra taket blir vi aldri lei av

Treklveren koser seg glgg si.

Vi blogges alle dere fans der hjemme!

Dhulikhel; en kulturell helg

Forrige uke kom Maren og Knut hit til Dhulikhel. De er medisinstudenter fra NTNU, og skal vre her i tre mneder. Vi synes det er koselig vre flere nordmenn her, og vi har allerede funnet p mye sammen.  

Fredag
Dagen startet med frokost p Nawaranga Art Gallery. Vi fikk servert sjokolade-og bananpannekake med te og kaffe. God kaffe har vrt det desidert strste savnet for Mia og Siv, s da presskanna stod p bordet trillet nesten trene av glede. Tenk finne s god kaffe bare noen hundre meter hjemmefra! Det m vre definisjonen p hverdagslykke.

DCIM\100GOPRO

DCIM\100GOPRO

Turen gikk videre til Namo Buddha, en 12 km lang tur med flott utsikt mot Himalaya. Namo Buddha er et kjempestort og flott, rikelig utsmykket tempel. Tempelet er et av de viktigste for nepalske buddhister, og Buddha skal en gang ha ofret kroppen sin for en sulten tiger p dette stedet.



DCIM\100GOPRO






Planen var g tilbake til Dhulikhel, men p veien mtte vi en lokal engelsklrer som syntes det var stas f seg hvite venner. Han sa at de hadde ledig plass i skolebussen, og tilbd oss sitte p med dem tilbake til Dhulikhel, noe vi selvflgelig  takket ja til. Plass er imidlertid et relativt begrep, og vi endte opp med st som sild i tnne og spre svetten vr p alle i umiddelbar nrhet (alts ganske mange). Turen tilbake til Dhulikhel tok ca 45 min, og selv om vi innimellom var redd for at noen skulle falle av bussen, var det en morsom opplevelse. Etterp ble vi invitert p piknik med skoleklassene og den neste timen ble fylt av dans, musikk og mat.

Lrdag
P lrdag var det tid for piknik med ansatte fra sykehuset. Bussen skulle etter planen g kl. 8, men gikk ikke fr 9. Bussturen var langt ifra kjedelig. Ikke bare var utsikten et vakkert skue (Himalaya, sklart! Fr aldri nok), men sykehuspersonalet sto for allsang og sangbattles hele turen. Pikniken skulle vre p en beach, og da Nepal ikke grenser til noe hav eller har srlig store innsjer, var vi spente p hva slags beach det var snakk om. Det viste seg vre en gresslette ved en elv, som i og for seg var et flott sted for piknik.

Etter to timer i buss var vi fremme ved "beachen", og alle mtte vasse gjennom elva for komme over til gressletta. Det gikk fint for oss, men flere av nepaleserne plumpa uti elva, med finstasen p.  Morsomt for bde dem og oss!

I lpet av dagen fikk vi servert tre-fire mltider, med alt fra popcorn, sjokoladekake, loff, appelsin og kaffe, til grillet kylling, fisk og dahlbat. Tiden mellom mltidene var fylt med dansing til nepalsk musikk og volleyballspilling.

Dette er en piknik som sykehuset arrangerer rlig, s vi var heldige som fikk vre med feire dagen med de ansatte.
Da vi kom hjem til Sharmilas gjestehus nrmet klokka seg 20 og vi var alle stuptrtte etter en morsom dag.








 

Sndag
Sndagen startet med skikkelig sndagsfrokost med brd, eggerre, ost, smr og masse frukt og grnnsaker. Ingrid og Kristine Marie tilbrakte dagen i Kathmandu, mens resten av gjengen bakte brd og gjorde skolearbeid i sola. En fin og innholdsrik helg!



N er vi i gang med tredje praksisuke og Siv og Mia er plassert p pediatrisk avdeling, Kristine Marie p medisinsk og Ingrid p kirurgisk. Det ser ut som dette blir en fin uke. P torsdag skal vi til den norske ambassaden i Kathmandu og spise vafler. Det gleder vi oss VELDIG til.

 

Nye Nepaleventyr

Sist helg var vi ute p nye eventyr. Denne helga gikk turen til Kathmandu, og videre  til Pastali. Ettersom Kristine Marie var matforgiftet, ble hun og Ingrid igjen i Dhulikhel og slappet av, spaserte litt i byen og s hyggelige filmer. Mia og Siv dro til Kathmandu for mte Kathmandugjengen og drikke god kaffe og vin. 

 

 

Lrdag dro hele gjengen til Balika Peace Home i Pastali, et barnehjem for jenter som har opplevd traumatiske hendelser.  Siv har tidligere vrt p besk p barnehjemmet gjennom Seljord Folkehgskule, og ville gjerne tilbake. Barnehjemmet er drevet av CWIN, en organisasjon som jobber for barns rettigheter i Nepal.

Vi spiste lunsj (dal baht), og lekte med ungene i noen timer. Enkle leker som bro bro brille engasjerte bde femringene og femtenringene, og jeg tror vi nordmenn i tjuera hadde det minst like gy. Barnas enorme glede over sm ting smitter lett!

Denne lrdagen var det ogs en festival i Nepal, maghe sankrati. P denne dagen nskes det lykke og god helse til folk ved ta sennepsolje i hret og f tikkamerke i pannen, samt spise masse stsaker for gjre seg klar til resten av vinteren. Vi fikk olje i hret, og vi fikk smake p mange ulike nepalesiske stsaker. En fin dag!

 





 


 







 







 

 

Dhulikhel; Frste dager i praksis

I gr hadde vi vr frste praksisdag. Vi er alle plassert p ulike avdelinger og skal i 10 uker g hver for oss. Denne uken er Ingrid p gynekologisk avdeling/barsel, Mia er p kirurgisk avdeling, Siv er p medisinsk avdeling og Kristine Marie er p pediatrisk avdeling.

Sykehuset i Norge og sykehuset i Dhulikhel er veldig forskjellige. Til tross for at Dhulikhel hospital er et av de bedre sykehusene i landet har vi nok alle en stor tilpasningsjobb foran oss. Det er ingen personer p avdelingene som er ansvarlig for oss, og hva vi opplever i lpet av en dag er stort sett opp til oss selv. Vi har erfart at det er sykepleierstudentene som oftest er mest inkluderende og lettest henge seg p. Mye av sykepleiestudiet i Nepal foregr p engelsk s studentene er flinke til svare nr vi spr. Ellers foregr det meste p Nepali og det er vanskelig forst. Det er tydelig at vi i denne praksisen m st for egen lring og henge oss p nr det skjer noe. Inntrykket s langt er at lringsutbytte i denne praksisen i hovedsak vil handle om kulturforstelse og ikke s mye det medisinske. Men det er jo vr frste uke, s vi fr se hvordan det blir ukene fremover.

Lunsjen, som for vrig koster 5-7kr, kommer nok til bli en viktig del av dagen da vi alle kan mtes for dele erfaringer.



 

Etter praksis i gr tok vi en velfortjent pause med middag p en lokal restaurant:


Momo, en nepalsk rett som falt i smak hos alle fire:

Her spiser vi frokost p takterrassen :)

 

Vi er spent p fortsettelsen!

Namaste!

Smil og le, pasienten m fdE

Etter en periode med mer eller mindre turiststatus har vi s smtt begynt bli en del av den nepalske hverdagen, tror vi hvertfall selv. P fredag hadde vi vrt frste mte med Kathmandu Medical College aka KMC. For komme oss til dette relativt store sykehuset er vi ndt til ta buss i ca 30-40 min. Vi har betalt alt fra 40 til 100 rupi i bussbillett, men etter noen turer er vi ganske sikre p at bussen koster 20 rupi, noe som tilsvarer 1,5kr.

Frste dag i praksis i Nepal er ikke det samme som i Norge, og hvertfall ikke hvis du kommer all the way from Norway. Vi ble tatt imot av en smilende og imtekommende dame med navn Sabita som er vr kontaktperson p KMC.  I Norge er vi vant til at frste dag i praksis bestr av en hilserunde, informasjon om avdelingen og en omvisning. Frste dag p KMC besto av det samme, men i tillegg skal det drikkes te, kaffe, kaker, kjeks, lunsj og det er en rekke personer som skal hilses p. Selv om ting kanskje her er noe mer formelt enn i Norge, s har vi aldri blitt mottatt av en mer positiv og smilende gjeng. Alle er oppriktig opptatt av at vi skal ha et lrerikt og hyggelig opphold!

I lpet av to dager i praksis har vi ftt nske 3 gutter og 1 jente velkommen til denne verden, ved bde vaginal fdsel, akutt keisersnitt og elektivt (planlagt) keisersnitt. Vi har lrt oss bruke doppler for lytte til fosterets hjertefrekvens og tolke rier hos kvinnene. Selv om mye kan gjenkjennes med praksis i Norge, er det mye som er annerledes.  Forlpet for kvinnene p en fdeavdeling er noe av det samme som i Norge, men utvelsen av sykepleieprofesjonen, pasientkontakten og utstyr er svrt annerledes.

Vi kommer tilbake med et nytt innlegg nr vi har klart sortere alle inntrykk.

Vi lurer p hvordan jentene i Dhulikel har det? Hint hint

 






 

Dhulikhel; Kveldshilsen

N har det gtt tre dager siden vi kom hit til Dhulikhel og vi har allerede opplevd mye. I gr dro vi med en knttliten taxi inn til Kathmandu, ca n times kjring. Trafikken her et kapittel for seg selv, og selv om det for oss oppleves som et salig kaos virker det som trafikantene samarbeider veldig godt og vi fler oss overraskende trygge.

   







I Kathmandu fikk vi gjort unna shoppingen for den neste mneden (minst!) og vrt skikkelige turister i noen timer. Det var intenst, slitsomt og gy, og det var fire over middels fnisete jenter som satte seg i den altfor lille taxien p vei hjem, med handleposer og fulle sekker om hverandre.

I dag har vi hatt en roligere dag. Frst trening p taket og deretter gtur til et utsiktspunkt i nrheten. Det gr gang p gang opp for oss hvor vakkert det er her og hvor heldige vi er som fr lov til oppleve dette. I morgen er frste dag p sykehuset, vi gleder oss alle til komme i gang og er overbeviste om at dette blir en bra praksis!



 









 

 

 

 

SMIL OG LE, MAMMA SE

Bilder sier mer enn 1000 ord.

 

- Team Kathmandu

 

video:video

 

 

video:video

 

Dhulikhel: Fremme!

Etter en lang reise kom vi omsider frem til Dhulikhel og Sharmilas guesthouse. Her ble vi tatt godt i mot av Sharmila, vr hyggelige og snakkesalige husmor.  Vi spiste og la oss tidlig.


I dag vknet vi i iskalde rom og startet dagen med sirkeltrening i steikende sol og 20 grader. Deretter gikk vi rundt og kikket i byen. Blant dagens gjreml var kjp av simkort. For f kjpt disse simkortene krevde de passkopi, passbilde, fingeravtrykk  og navnet p fedre og bestefedre.

Vi gikk en tur i byen for bli kjent og har funnet ut at det er veldig f turister her, det er ganske primitivt, og gjete sauene midt i gata er helt normalt.

I dag fikk vi smake vr frste Dal Bat . En rett som bestr av ris og linsesuppe.





Like etter ble det iskaldt og vi tilbragte resten av kvelden kledd slik som dette:


 

Her tror vi at vi kommer til trives godt!

Siv, Mia, Kristine Marie og Ingrid

Smil og le dra av sted

Hilsen fra team Kathmandu:

Etter et halvt r med forberedelser var dagen endelig kommet, vi dro av sted! Vi satt med mange forskjellige flelser, spesielt flelsen av decubitus (trykksr) som bygget seg opp etter utallige timer i flysetet. Reisen gikk for det meste knikrefritt, med unntak av en brannalarm p Gardermoen som satte skrekken i speiselt Lene og Ingrid som mtte lpe til flyet. Heldigvis kom alle seg med! Flyturen gikk fra Oslo til Amsterdam og videre til Mumbai. Her fikk vi et opphold p 8 nattestimer som vi brukte p ta igjen tapt svn. Eller, vi prvde sove, men p flyplassen i Mumbai har de en praksis hvor utallige personer lper rundt og roper opp alle flyavganger hele natten. Det ble ingen fare for forsove seg til den siste flyturen. Vi rakk oppleve en fantastisk indisk soloppgang og to timer sener s vi endelig stedet vi skal oppholde oss i de neste 4 mnedene! Kathmandu ligger omringet av fjell som stikker opp som istapper,  hadde p seg en hatt av forurensning eller tke. Vi hadde hpet p det sistnevnte, men etter 2 dager har vi bde pustet, smakt, sett, vasket av oss, flt, hrt og vasket av oss igjen forurensning. Vi har lrt at det ikke funker vre beskjeden nr man skal ha tak i bagasjen sin og trafikkreglene er av en annen verden! P flyplassen ble vi mtt av Kamilla og Siv som hadde tilbragt juleferien sin p Sri Lanka. De hadde fikset alt av det administrate og hadde allerede en dag med erfaring! Vi sa farvell til "team Duhlikel" aka "team andreplass", og inns at det var i en denne fantastiske med kaotiske verden "team Kathmandu" aka "the best team in the world" skulle lse FNs tusenrsml de neste 4 mnedene.

Menneskene uttrykker stor glede tiltross for harde kr. Vi har allerede ftt flere venner. Blandt annet 2 selgere, tiltross for hard pruting fra vr side og 2 som har sagt seg villig til lre oss nepali for free (spesial price for you... and only for you madam). De som driver Lalit herritage home (der vi bor) har vrt utrolig behjelpelige og rause. Vi har blandt annet ftt et eget litt kjkken mellom rommene vres hvor vi kan lage mat, hjelp til skaffe nepalsk mobil og simkort og blitt vist rundt i nabolaget. Rommene vi bor p er av hy kvalitet og utrolig fine. Det er kaldt om natten og varmt dagen, men Lene og Kamilla har kjpt seg "real fake" dunjakker av hyeste kvalitet som de skal sove i. Magnus trr ikke innrmme at han fryser litt, men det kommer nok med tiden. Maten smaker fantastisk og utrolig nok har ingen av oss blitt drlige enda, bank i bordet.

Imorgen skal vi mte kontaktsykepleieren vres p KMC (Kathmandu Medical College) og det virkelige eventyret settes igang!

Og med det sier vi "smil og le namaste" og spiler ballen videre til teamet utplassert i Dhulikel

-Lene, Kamilla og Magnus

 

 

 

smiloglenamaste!

smiloglenamaste!

25, Trondheim

Team Kathmandu: Lene Ruud Hansen, Magnus Gulseth og Kamilla Hesselberg-Meyer ......................................................................................................................Team Dhulikel: Mia, Siv Johanne Hoset, Ingrid Bjerkholt Aamlid og Kristine Marie Fonnelp

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker