Dhulikhel; Bryllupsfeiring

Februar startet med et smell! Vi ble invitert i bryllup til ssteren til en turnuslege p sykehuset, og det takket vi selvflgelig ja til. Siv, Kristine Marie, Maren og Ingrid tok gledelig turen, og for komme til bryllupet mtte vi ta tre forskjellige busser. Veldig fornyde med ha klart finne fram ankom vi bryllupet akkurat i det seremoniene skulle starte.

 

Den frste seremonien gikk ut p at de eldre gjestene skulle gi sin velsignelse over ekteskapet. De gjorde dette ved gi tikka i pannen p bruden og brudgommen og deretter dpte de brudeparet i hellig vann. Da de eldre gjestene var ferdige, var det de yngre gjestene sin tur. De fikk nye seg med gi tikka og si badhai som er gratulerer p nepali.  Vi fikk ogs lov til gi tikka, og vi klarte det uten rive ned den store tikka-klumpen de allerede hadde i panna. Fornyde med det! Det blir nemlig ganske mye ris ha hengende i panna nr alle gjestene skal gi hver sin tikka.



Etterp var det klart for lunsj. Alle gjestene stilte seg pent i k, og som de hflige nordmennene som vi er stilte vi oss naturligvis bakerst. Da ble vi hentet av ei dame som viste oss forbi hele ken. Vi synes dette var ubehagelig og sa vi kunne vente slik som de andre gjestene. Hun insisterte p at vi skulle forsyne oss frst.  Vi smilte og takket. Det er vanskelig vite hvor grensa gr i forhold til hva som er frekt og ikke.


Etter et velsmakende mltid mtte vi noen av turnuslegene som vi ble kjent med p pikniken. De ville vise oss et tempel for fruktbarhet. Tempelet l like ved bryllupsfesten, fint plassert p en liten topp med utsikt over hele Kathmandu.



P turen fortalte turnuslegene oss at dette var et arrangert ekteskap og at brudeparet hadde lite kjennskap til hverandre p forhnd, men at kjrligheten ville blomstre s snart de ble gift. De mente ogs at arrangert ekteskap kanskje var det beste, for om de fikk velge selv hvem de skulle gifte seg med, kunne kona bli skuffet dersom mannen senere fant ut at han ikke ville vre gift med henne lengre.

Da vi kom tilbake til bryllupet holdt brudeparet fortsatt p med forskjellige ritualer. Da vi spurte gjestene om de kunne forklare hva som foregikk, lo de og sa at de ikke skjnte stort de heller. Seremonien, hvor brudeparet satt foran noe som kunne minne om et alter og ble vasket, fikk tikka og ble bedt for, varte i fire timer. Resten av kvelden gikk til dans, musikk og smprating med gjestene. En veldig morsom dag!




Over er et bilde av at brudgommen lfter bruden fra pute til pute. Dette er en symbolsk handling for vise at hun bytter hjem.















Vi er imponert over og takknemlig for gjestfriheten nepaleserne viser oss. De gjr alt de kan for at vi skal ha det fint, og er utrolig vennlige. Ikke nok med at de inviterte seks nordmenn til bryllup, men de inviterte oss ogs til overnatte der etter at bryllupsfesten var over. De kunne ikke love sengeplass til alle, men sa at vi hvertfall skulle f en seng p deling. Der det er hjerterom er det ogs husrom! Vi mtte dessverre takke nei ettersom vi mtte vre i Dhulikhel tidlig neste morgen.

n kommentar

yvind Lys

06.02.2017 kl.03:59

Takk for at dere deler opplevelsene fra et flott land og hrlige mennesker.

Lengter tilbake til landet der jeg fikk vre med jobbe p feltsykehuset til Rde Kors sommeren 2015 etter jordskjelvene.

Ble kjent med et varmt og gjestfritt folkeslag og en vakker natur, som gav av det lille de hadde til oss som var der.

Lykke til videre og nyt tiden der :)

Skriv en ny kommentar

smiloglenamaste!

smiloglenamaste!

25, Trondheim

Team Kathmandu: Lene Ruud Hansen, Magnus Gulseth og Kamilla Hesselberg-Meyer ......................................................................................................................Team Dhulikel: Mia, Siv Johanne Hoset, Ingrid Bjerkholt Aamlid og Kristine Marie Fonnelp

Kategorier

Arkiv

hits